
I 2,5 år har jeg skrevet denne bloggen. Det har vært 2,5 spennende år og kjekke år. Men den siste tiden har det blitt mer en plikt enn en glede. Bloggosfæren får meg til å kjenne et stadig press til å kjøpe nye klær, følge de siste trendene, produsere nye antrekk. Så skal det fotograferes og redigeres. Skrive tekster. Deles i hytt og pinegevær.

Skapene mine tyter over av klær og produkter, og jeg har nådd et punkt hvor jeg føler jeg drukner i eiendeler. En dag sa det stopp. Jeg ble kvalm av alle tingene mine, irritert over stadig å rydde fordi vi ikke har plass til alle sakene våre. Jeg skammer meg over forbruket mitt. Jeg ble sliten av alle kravene jeg stilte til meg selv, kun for å virke vellyket på bloggen.

Lykken for meg er ikke lenger (og har egentlig aldri vært) i hvor mange ting jeg eier. Lykken for meg er å holde sønnen min når han ler, prater eller gråter. Å ha tid til ham og ikke kjenne dårlig samvittighet fordi jeg føler at jeg må blogge, rydde, jobbe eller gjøre andre ting enn å gi ham min fulle oppmerksomhet. Han er bare liten en gang. Lykken er å dra på ferie med familien. Lykken er et slag UNO før minstejentas sengetid. En softis midt i uka. Romantisk middag med mannen på en tirsdag. En spontan reise til Kristiansand for å gå på Mother India, eller en semispontan reise til Bergen for å besøke venner.
Lykken er å sitte inne en høstdag og kikke på favorittserien sin på TV mens regnet pisker på ruta…
…eller å lese en god bok. Noe jeg savner fælt og som jeg skal gjøre massevis av denne høsten.

Jeg skal også konsentrere meg om å kjøpe flere hus i England. Nok hus med nok utleieinntekter til at jeg kan tilbringe flere år hjemme med min lille sønn som jeg elsker så høyt at det av og til gjør vondt. Kanskje skriver jeg en bok en gang? Kanskje tar jeg noen fotooppdrag også. For det kreative i meg har ikke sluttet å leve.
Kanskje kommer det et blogginnlegg fra tid til annen også – men da blir det mer innlegg om ting som…
…fine høstturer…
…fine overasskelser…
…vakre ting…
Ting som gjør meg glad i hverdagen. Ting som ikke koster noe. Ting som ikke er designet for å imponere noen. Ting som gjør meg glad. Og innleggene kommer når det kommer, og blir lest kun av de som er interesserte.
Til alle mine lesere: TUSEN TAKK for alle de fine kommentarene dere har lagt igjen ila de siste to årene. Jeg setter umåtelig stor pris på hver og en av dere. Jeg kommer til å følge noen blogger videre – men kommer til å la sosiale medier være sosiale medier for en stund.
MEN – dere kan fortsette å følge meg på instagram – Missmaz81 er mitt navn der. På instagram trives jeg godt og der vil jeg fortsatt være 
Takk for meg…